On the wall

God morgen! Vi har jo som nevnt flyttet, og nå begynner det å ligne noe her! Ny sofa er på plass, og da måtte vi selvfølgelig også ha litt ny pynt på veggene. Disse bildene er fra Desenio.no, og jeg syns det ble skikkelig kult! De selger både postere og rammer, og har et veldig fint verktøy hvor du kan sette opp din bildevegg på forhånd. (Trykk på “inspirasjon”, deretter “lag din bildevegg” på nettsiden deres.)

Innlegget er sponset av Desenio
Koden DREAKARLSEN gir 25% rabatt på posters hos Desenio mellom 14-16.MAI. Følg Desenio for inspirasjon. (Koden gjelder ikke rammer eller handpicked-/Collaboration posters/Personlige posters).

Kameraet mitt streika her om dagen, så beklager dårlige mobilbilder. Typisk! Jeg aner ikke hva som har skjedd med det, men jeg må få fiksa det snarest … Sykt irriterende. Jeg vil jo vise dere litt mer av hvordan leiligheten har blitt! Jeg syns det har blitt så fint, og jeg trives så godt! Vel, nå skal jeg prøve å komme meg tilbake i seng og få sovet litt til. Jeg har sluttet på sovemedisin, så jeg sover så mye dårligere, og blir liggende å irritere meg over alle lyder jeg hører (les: Vegard som snorker og Bosse som vasker gulvet, haha), så i dag stod jeg bare opp og blogga i stedet. Men, jeg er grisetrøtt, så trøtt at jeg føler meg kvalm, så jeg trenger vel et par timer til på øyet. God natt!

Snapchatkontoer om psykisk helse

Det er ingen hemmelighet at jeg er over snittet interessert i psykisk helse, og selvfølgelig også åpenhet rundt psykisk helse, så i dag vil jeg egentlig bare tipse om noen snapchatkontoer som er verdt å ta en titt på i forhold til akkurat det.

  1. Emma Marita. Snapchat: emmamarita5
    Hun snapper om veldig mye forskjellig, men et hovedtema er selvfølgelig psykisk helse. Hun har vært kronisk syk i snart 8 år, og på sitt sykeste har hun vært isolert i et mørkt rom i et helt år. Hun bruker kontoen sin for å komme tilbake til livet, og det syns jeg er veldig, veldig fint! Det er godt å se at det går bedre med henne, selv om hun selvfølgelig fremdeles har store utfordringer hun må takle. Også er hun utrolig søt og sjarmerende, da! Og forresten; 12.mai er ME-dagen, og da skal hun ha en liten ME-markering på bloggen, til de som er interesserte i det!
  2. Psykt Ærlig. Snapchat: psyktaerlig 
    Det er en snapchatkonto som deles av flere ulike mennesker, og det er et tema i fokus for hver dag. Veldig mye interessant, anbefales!
  3. Psykmagasinet. Snapchat: psykmagasinet
    Også her dukker det opp ulike mennesker, noe som gir fin variasjon, både når det kommer til tema og folk!

Håper noen av dere får noe ut av disse fine snapchatkontoene. Nå skal jeg se The Voice og spise ostepop, jeg. Haha! Jeg er i skikkelig dårlig form i dag, så jeg har egentlig ikke gjort stort annet enn å spille Diablo 2, bortsett fra da jeg gikk en tur med Bosse, da. Så nå er det på tide med en dataspillpause, og litt fredagskos i stedet. Hugs!

Liv og død og sånn

I gode perioder, har jeg skikkelig angst for å dø. Okei, ordet angst er jeg ikke så glad i å bruke, for angst er egentlig et veldig eksplosivt ord for meg, som minner meg om panikkangst og … ja, ekstreme ting som er der i øyeblikket, og ikke noe som er der hele tiden. Men i gode perioder, har jeg en grunnleggende frykt for å dø. Sånn er det kanskje bedre å si det. Jeg får av og til sånne skrekktanker på kveldstid, hvor virkeligheten slår inn over meg; vi skal faktisk dø en gang. Forsvinne fra jorda, liksom, uten evne til å gjøre noe i det hele tatt. Det er en skremmende tanke. Jeg hater at det er sånn, og skulle ønske vi kunne leve evig, på en eller annen måte.

I dårlige perioder derimot, og kanskje litt ellers og, har jeg en større frykt for livet. Frykt for å leve, rett og slett. Jeg er redd for at jeg hele tiden bare gjør feil valg, at jeg ikke skal klare det jeg tar på meg og at jeg bare skal feile totalt og angre på alt jeg har valgt. At jeg skal bli syk og deprimert og ønske å dø fra alt, og at alle valgene jeg har tatt når jeg har vært frisk, skal bli … katastrofe. At jeg skal ødelegge alt, for både meg selv og andre. Skjønner noen hva jeg mener? Jeg er så redd for å leve, redd for å feile stort, redd for å angre på det jeg velger å bruke livet på. Måten jeg velger å leve livet på.

Jeg prøver jo å tenke at jeg bare må gjøre det som føles rett for meg, men jeg vet jo hvordan jeg selv er; jeg er veldig svingende, og jeg er veldig impulsiv. Men, så er det jo valg i livet man aldri angrer på uansett. Jeg tror frykten bare følger med allikevel. Og kanskje er det litt sunt og? Jeg vet ikke.

Over til noe annet; blogginga skal ta seg opp, det har bare vært litt mye med flytting og diverse den siste tiden. Jeg skal snart poste litt bilder av hvor fint vi har fått det her hjemme, da! Jeg stortrives! Hugs.